:: wikimiki.org ::

Sunndal

Sunndal

Sunndal er en kommune på Nordmøre i Møre og Romsdal. Den grenser i nord mot Tingvoll og Surnadal, i øst mot Oppdal, i sør mot Lesja og i vest mot Nesset. Nesset Med et areal på 1 700 km² er dette den største kommunen i Møre og Romsdal. Kommunesenteret ligger på Sunndalsøra. Viktige næringsveier er landbruk, industri og handel, hvor Hydro Aluminium Sunndal er den største arbeidsgiveren. Sør og vest i kommunen ligger Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. Av kjendiser kan nevnes Hagbart Berner (politiker).

Eksterne lenker

- [http://www.kulturnett.no/geografisknavigering/geografisknavigering_visning.jsp?fylke=T907179&kommune=T919289 Kultur i Sunndal på kart] fra Kulturnett.no Kategori:Kommuner i Møre og Romsdal

Nordmøre

Nordmøre er den nordøstligste delen av Møre og Romsdal fylke og består av kommunene Aure, Averøy, Eide, Frei, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Rindal, Smøla, Sunndal, Surnadal, Tingvoll og Tustna. Nordmøre utgjør sammen med Romsdal og Sunnmøre de tre tidligere fogderiene som utgjør fylket Møre og Romsdal. Dialekten på Nordmøre hører til den uttrøndske dialektgruppen av østnorske dialekter. Kategori:Møre og Romsdals geografi Kategori:Landskap i Norge

Møre og Romsdal

Møre og Romsdal er et av Norges 19 fylker. Det ligger på nord-vestlandet og grenser i øst til Sør-Trøndelag, i sør-øst til Oppland og i sør-vest til Sogn og Fjordane. Molde, Åndalsnes og Ålesund er noen av de største byene i fylket. Fylket er en sammenslåing av de tidligere fogderiene Sunnmøre, Romsdal og Nordmøre. Kategori:Fylker i Norge

Surnadal

Surnadal er en kommune på Nordmøre i Møre og Romsdal. I nord grenser den mot Halsa og Hemne, i øst mot Rindal, og i sør mot Sunndal. Over fjorden ligger Tingvoll kommune. Kommunen består av flere daler der Surnadal er hoveddalen. De mindre dalene er Bæverfjord, Bæverdal, Bøfjorden, Østbødalen, Todalen og Stangvik. Surnadal kommune ligger ved foten av Trollheimen sammen med flere kommuner i området. Frå Surnadal strekker det seg flere seter- og fjelldaler langt inn i sentrum av Trollheimen. Naturen er vid med skog, fjorder og fjell. Det høyeste fjellet er Snota, 1668 moh. Elva Surna renner gjennom Surndal fra Rindal og vestover. Her blir elva formet i Nord-Europas største deltaområde før den renner ut i Surnadalfjorden. Surna er rik på laks, som er et av bygdas trekkplaster. Det milde klimaet og jordsmonnet gjør Surnadal til en god landbrukskommune. Økonomien er bygd på landbruk, skogsdrift, industri og mer. Administrasjonssentrumet heter Skei. Surnadal har ferjeforbindelse med Sunndal, og riksveien (R65) går til Trondheim. Surnadal er hjembygda til den nasjonalkjente dikteren Hans Hyldbakk, som har vært med å gi bygda sterke kulturtradisjoner.

Eksterne lenker

- [http://www.kulturnett.no/geografisknavigering/geografisknavigering_visning.jsp?fylke=T907179&kommune=T1660658 Kultur i Surnadal på kart] fra Kulturnett.no Kategori:Kommuner i Møre og Romsdal

Lesja

Lesja er en kommune i Oppland. Den grenser i nord til Nesset, Sunndal og Oppdal, i øst til Dovre, i sør til Vågå og Lom, i sør og vest til Skjåk, og i vest til Rauma.

Areal og befolkning

De fleste innbyggerene bor i Lesja, Lora, Lesjaverk, Lesjaskog og på Bjorli. Størsteparten (82 %) av kommunen ligger over 900 moh. Bebyggelsen ligger i hovedsak på 500 til 650 meters høyde langs Raumabanen og E136. Kommunens hovednæring er landbruk. Nær 40 % av de yrkesaktive i kommunen jobber innen jordbruk.

Litteratur

Eksterne lenker

- [http://www.kulturnett.no/geografisknavigering/geografisknavigering_visning.jsp?fylke=T946673&kommune=T936310 Kultur i Lesja på kart] fra Kulturnett.no Kategori:Kommuner i Oppland

Landbruk

Landbruk er et begrep som omfatter ei rekke næringsgreiener der dyrking av jord er grunnleggende for produksjonen. Agrikultur er et omgrep på flere språk for det samme, som oversatt betyr «jorddyrking». Kulturlandskap er et annet begrep som oftest forbindes med jordbruksproduksjon og landbruksvirksomhet. Jordbrukets kulturlandskap forbinder vi da med kommersiell jordbruksvirksomhet, men landbruk omfatter kun en del av kulturlandskapene som er betegnelsen på all menneskepåvirket landskap på jordkloden. I Norge er ca 3% landbruksarealet oppdyrket mark. Landbruk er i all hovedsak å produsere mat, fôr, næring og fiber ved å dyrke visse planter. I tillegg gjelder det oppdrett av husdyr. Hagebruk, skogbruk og meieribruk er greiner av landbruk. Nye begrep som, «økologisk jordbruk», «nisjeproduksjon», «småskalajordbruk» og «landskapsskjøtsel», har etter hvert fått stor betydning for landbruket. En person som driv landbruk kan kalles «landbruker», «jordbruker» eller «bonde».

Landbruk og norsk landbrukspolitikk i mellom- og etterkrigstiden

Under og like etter første verdenskrig hadde bønder ennå gode tider.Selskapet Ny Jord drev nå med aktiv bureisning over hele landet, og målsettingen var at brukene skulle være store nok til å leve av.Selskapet var også interessert i å få penere hus, og tok initiativ til arkitektkonkurranse for småbruk. Mange bønder tok opp lån for å investere i nytt utstyr. Da prisene sank og dermed også inntektene, fikk mange problemer med å betale tilbake lån. Det ble tyngre å betale renter og avdrag siden inntektene ble mindre mens gjelda fortsatt var den samme. Bøndene svarte med å øke produksjonen for opprettholde inntektene. Men det gjorde bare vondt verre, for den økte produksjonen bidrog til å presse prisene ytterligere ned. Paripolitikken (aksjemarkedet) gjorde også sitt for å forverre situasjonen, i og med at kurstigning fører til billigere importvarer og lån måtte betales tilbake i dyre parikroner. Mange ble derfor nødt til å tvangsauksjonere, og da var spesielt småbruk mest utsatt. På bakgrunn av krisen på landsbygda ble et nytt politisk parti stiftet i 1920, og fikk allerede ved stortingsvalget påfølgende år 13,1 % oppslutning. Bondepartiet ble et talerør for landbruk og bygdenæring i motgang. Her hjemme utarbeidet Arbeiderpartiet En treårsplan for Norge på landsmøtet i 1933. Staten skulle investere, underbudsjettere, øke kredittvolumet og låne penger slik at det ble skapt både arbeid og kjøpekraft. Altså skulle staten sette mål og rammer for en treårsperiode. Likhetene med et annen sosialistisk arbeiderprogram, Sovjetunionens femårsplaner, er store. Etter 2. verdenskrig skjedde en sterk strukturrasjonalisering i jordbruket, først og fremst ved mekanisering, spesialisering og samling av produksjonen i færre og større bruk. Mange gårder ble forlatt, og folk søkte arbeid i industri- og servicenæringen. Over 70 000 bruk ble nedlagt fra 1950 til 1970, og andelen av sysselsatte i jordbruket sank fra 10% til 4,5% i samme periode. Viktige virkemidler for å øke produktiviteten ble fortsatt husdyrforedling og økende bruk av importert kraftfôr. Utviklingen av NRF-kua (Norsk Rødt Fe) var sentral i dette arbeidet, som resulterte i en kraftig økning av melkeproduksjonen pr. ku. Fra 1946 til 1970 ble denne nesten tredoblet. Åkerbruket gjennomgikk også en rask modernisering. Økende bruk av kunstgjødsel førte til større og jevnere produksjon. Kjemiske sprøytemidler til bekjempelse av skadedyr og sykdommer ble også stadig sterkere benyttet i 1950- og 1960-årene. Samtidig foregikk mekaniseringen stadig raskere. Selv om det stadig ble færre bruk, økte antallet traktorer fra 9 730 i 1949 til 133 518 i 1977. Det skjedde også en omfattende planering av åkerarealene for å sikre best mulig utnyttelse av de stadig større maskinene. Bondepartiet hadde også utarbeidet nye krisetiltak til den sterkt gjeldstyngede landsbygda. Staten skulle få opp fortjenesten på gårdene ved å aktivt stille seg bak tiltak som kunne få opp prisene på til produsentene. Statsminister Movinckel var skeptisk til disse planene. Han mente at bøndenes måte å drive jordbruk på var urasjonelt, de burde bli mer effektive, bruke bedre gjødsel og dyrke bedre kornslag. Slik ville det bli rom for større fortjenester for produsentene. Venstre mente at statlige investeringer i nye prosjekt, som for eksempel nye veier, ville skape arbeid. Høyre på sin side var sterkt i mot en aktiv stat som griper inn med krisetiltak. Middelet mot arbeidsløshet var skattelette som skulle stimulere næringslivet. De økende sosiale motsetningene mellom de borgelige partiene gjør at Bondepartiets stortingsrepresentanter får mer sympati for Arbeiderpartiets kriseprogram. I 1935 inngår de et kriseforlik hvor Bondepartiet vil hjelpe Arbeiderpartiet til regjeringsmakt mot at de setter i verk krisebevilgninger mot den hardt rammede landsbygda. Sammen med Hovedavtalen mellom AFL og NAF utgjorde kriseforliket et viktig skritt i retning av arbeiderbevegelsens tilpasning til det borgelige samfunnet. På åttitallet kom overgangen fra et sosialdemokratisk styresett til en nyliberalistisk orden klart til syne i samfunnet, blant annet gjennom økt sentralisering av matvareproduksjonen. De fire store dagligvarekjedene i Norge tok etter hvert kontroll over så godt som hele matvaremarkedet, og overskuddet ble i sin helhet investert i sentrale og utenlandske forretningsforetak. Sett fra et kooperativt ståsted burde en del av disse verdiene vært tilbakeført til landbruket, blant annet som bidrag til økonomiske stabilisering, og utvikling av innovativ produksjon og infrastruktur. Slik sett står bøndenes produksjonssamvirke i dag uten noen egentlig kontroll over de verdiene som videreforedling av råvaren representerer i markedet. Den generelle mangelen på markedsdeltakelse hos bøndene har gjennom årene ført til mangel på markedsinnsikt og markedsforståelse. Den norske bonden inntrådte aldri helt i rollen som «selvstendig markedsaktør». Manglende kunnskap om nye satsingsområder innen verdiutnyttelse og nyskapning har på noen fronter vanskeliggjort omstillingsprosessen i jordbruket. Utfordringene gjenspeiles blant annet i rovdyrkonflikten, gjengroing av verdifulle kulturmarkstyper, marginal utnyttelse av mangfoldet i kulturlandskapene mot turistnæringen, og i mangelen på norskprodusert storfekjøtt. Det er ofte stor avstand mellom partene i konfliktene, og det skaper en vond sirkel der Landbruksforvaltningen ikke lengre kan innfri krav hvor det ikke vises til vilje til omstilling, økt verdiskapning og bærekraftig utvikling. Landbruksforvaltningens institusjonelle styringsform bidrar også til at den politiske utviklingen går mot mer sentralisering. Grunnen kan være frykten for splittelse innen samvirke (Eks; Tine/Synnøve Finden konflikten/ICA saken), eller at en alt for rask utvikling innen innovativ regional satsing vil øke faren for tap av markedsandeler for flere etablerte samvirkebedrifter. Noen eksempler på nye satsingsområder som i alt for liten grad utnyttes er småskala jordbruksproduksjon og lokal videreforedling av råvarer, kultur og landskapsturisme (eks. kulturlandskapet som kunnskapsarena, tilrettelagte aktivitetstilbud for "korttidsturismen" (jakt, fiske, aktivitets- og kunnskapssafarier etc.), storfekjøtt/ammeku produksjon i "nær utmark" i norske kulturlandskap, med (differensiert kjøttproduksjon for de forskjellige storferasenes egenskaper). Disse og flere andre innovative satsingsområder representerer i dag enorme verdier som norske bønder og det norske samfunn i stor grad går glipp av. ja:農業 ko:농업 simple:Agriculture

Industri

Industri er en form for økonomisk virksomhet som er kjennetegnet av at
- Råvarer blir omskapte til ferdige produkter.
- Produksjonen foregår i stor skala og ved hjelp av maskiner og kraft utenfra.
- Store forhåndsinvesteringer er nødvendig om det skal bli utbytte av det. Industrien er den andre sektoren i en oppdeling av hele det økonomiske livet i tre sektorer: Primærnæringene er råstoffutvinning, gruvedrift, landbruk og fiske. Sekundærnæringene er industrivirksomhet og tertiærnæringene er handel, service og transport. Det finst ulike typer industri, så som råvareindustri, tekstilindustri, bilindustri osv. I videre betegnelse er industri all slags næringsliv - som for eksempel underholdningsindustri eller filmindustri. De mest vellykkede virksomhetene innenfor en industrigren har det med å være enten de selskapene som ble startet med en stor innsatskapital, eller tidlige innovatører som var først ute med å få en ny teknologi ut på markedet. Industrien ble et hovedområde i næringslivet i Europa og Nord-Amerika under den industrielle revolusjonen. Gjennom en rask utvikling av nye teknologier, så som mekaniske vevstoler og dampmaskiner, ble de gamle føydale og merkantile økonomiene kastet om. I Norge har det vært foredlet trevirke i sagbruk i flere hundreår, men dette blir ikke regnet som egentlig industri. Den norske industrialiseringen tok til så smått i 1815 i Tistedal, men først på 1840-tallet vart det fart for alvor, med etableringen av spinneri og veveri som brukte mekanisk kraftoverføring fra elver og fossefall. ja:産業 simple:Industry

Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark

Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark ligger i Sør-Trøndelag, Oppland og Møre og Romsdal fylker. Nasjonalparken ble opprettet i 2002 som en stor utvidelse av Dovrefjell nasjonalpark (opprettet 1974) og er på 1693 km². Den omfatter arealer i tre fylker (fem kommuner): Oppland (Lesja og noe i Dovre), Sør-Trøndelag (Oppdal), og Møre og Romsdal (Sunndal og litt i Nesset) og inkluderer Dovrefjell, Sunndalsfjella og et område øst for Drivdalen. Nasjonalparken er omgitt av 8 landskapsvernområder (syv ble opprettet i 2002, det siste i 1974) og to biotopvernområder. Parken skal ta vare på et intakt høyfjellsøkosystem. Den er kjerneområde for for villrein - reinen her sammen med reinen i Rondane og Knutshø villreinområder er den mest sky av våre villreinstammer og følgelig mest sårbar for forstyrelse. Sentrale deler av parken har en bestand av moskus, introduset i mellomkrigstida. Området har en fast bestand av jerv og store rovfugler som kongeørn og jaktfalk. Dovrefjell (særlig Knutshøene) og Sunndalsfjella er kjent for en rik fjellflora med mange endemiske fjellplanter. Vel så rike plantelokaliteter ligger imidlertid i noen av landskapsvernområdene. Kun områdene vest for Drivdalen er enkelt tilrettelagt for fotturisme. Turisthyttene i verneområdene er selv- eller ubetjente og mange av dagsmarsjene er lange. Vest for Snøhetta blir terrenget tungt med store høydeforskjeller og steinet grunn, her blir også klimaet en utfordring med ustabilt vær, mye vind og mye nedbør, i motsetning til lenger øst. Området gir flotte naturopplevelser, men krever erfaring.

Eksterne lenker

- [http://www.dovrefjellradet.no Dovrefjellrådet] Forvaltning, informasjon om parken og tilknyttede verneområder (dyr, planter,friluftsliv etc) regelverk m.m.
- [http://www.dirnat.no/wbch3.exe?p=3011 Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark] Direktoratet for naturforvaltnings informasjon om parken
- [http://english.dirnat.no/archive/images/01/65/NPmap063.jpg Kart]
- [http://www.turistforeningen.no Turistforeningen] Den norske turistforening. Kategori:Norske nasjonalparker Kategori:Verneområder i Sør-Trøndelag Kategori:Verneområder i Oppland Kategori:Møre og Romsdals geografi

Hagbart Berner

Hagbart Emanuel Berner (Født i Sunndal 1839. Død 1920) var en norsk jurist, redaktør og politiker (Venstre). Berner var opptatt av sosial reform og ble første redaktør i Dagbladet (1869-1879). Videre ble han valgt til første formann i Norsk Kvindesagsforening, som han dannet sammen med Gina Krog (1884), men gikk av etter ett år. Han var også med og stifta Noregs Mållag (1906) og forlaget Det Norske Samlaget (1868). Arbeidet også en periode som statsrevisor og var rundt år 1900 ordfører i Kristiania. Berner, Hagbart Emanuel Berner, Hagbart Emanuel Berner, Hagbart Emanuel Berner, Hagbart Emanuel Berner, Hagbart Emanuel Berner, Hagbart Emanuel

Kategori:Kommuner i Møre og Romsdal

Møre og Romsdal Kategori:Møre og Romsdal

Bonaventura Cavalieri

Bonaventura Francesco Cavalieri (
- 1598 wahrscheinlich in Mailand; † 3. Dezember oder 30. November 1647 in Bologna) war ein italienischer Mönch, Mathematiker und Astronom. Bonaventura Cavalieri arbeitete auf dem Gebiet der Geometrie und lehrte in Bologna. Seine Berechnungen von Oberflächen und Volumina nehmen Methoden der Infinitesimalrechnung voraus. Bekannt wurde Cavalieri hauptsächlich durch das Prinzip der Indivisibilien. Dieses Prinzip war von in einer Vorform bereits 1604 und 1615 von Kepler verwendet worden. Nach der frühen Version von 1635 wird angenommen, dass eine Linie aus einer unendlichen Zahl von Punkten ohne Größe besteht, eine Oberfläche aus einer unendlichen Zahl von Linien ohne Breite und ein Körper aus einer unendlichen Zahl von Oberflächen ohne Höhe. Als Reaktion auf Einwände wurde das Prinzip neu formuliert und 1647 mit einer Verteidigung der Theorie neu veröffentlicht; 1653 wurden seine Werke mit späteren Korrekturen neu herausgegeben. 1653 Das Cavalierische Prinzip besagt, dass zwei Körper das gleiche Volumen haben, wenn alle ebenen Schnitte miteinander übereinstimmen, die parallel zu einer vorgegebenen Grundebene und in übereinstimmenden Abständen ausgeführt werden. Das Bild zeigt ein Beispiel. Dort bestehen beide Körper aus der gleichen Anzahl gleicher Scheiben. Ihr Volumen ist gleich, unabhängig von der Stapelung und der äußeren Form. Mit der gleichen Argumentation kann man z.B. zeigen, dass das Volumen einer Pyramide nur vom Flächeninhalt, aber nicht von der Form der Grundfläche abhängt.

Werke

: Geometria indivisibilibus, 1635 : Exercitationes Geometricae, 1647

Weblinks

- kurze Biographie: http://www.learnetix.de/learnetix/mathe/nachschlagen/nach_bm/nach_bm_cavalieri.html
- kürzere Biographie: http://www.mathe.tu-freiberg.de/~hebisch/cafe/cavalieri.html Cavalieri, Bonaventura Cavalieri, Bonaventura Cavalieri, Bonaventura Cavalieri, Bonaventura Cavalieri, Bonaventura Cavalieri, Bonaventura

Doda i Virgin hotels in Krakow prace magisterskie Aloes �eba

:: RELATED NEWS ::

Liste des personnalités non-tchadiennes liées au Tchad
Article principal : Tchad

Militaires et administrateurs coloniaux

Voir aussi : Liste des administrateurs coloniaux au Tchad
- Félix Éboué
- Émile Gentil
- Amédée-François Lamy

Politiques

Trivandrum
Thiruvananthapuram തിരുവനതപുരം (anciennement connue sous le nom de Trivandrum) est la capitale de l'état du Kerala en Inde. Elle compte 826 225 habitants. Son nom signifie : « la cité du dieu Ananthan », Tiru étant la forme locale du sanskrit s'ri (srî), et le -v- servant à éviter le hiatus. C'était la capitale de l'état de

Henri de Hainaut
Henri de Hainaut, né en 1177, mort le 16 juin 1216, fils de Baudouin V de Hainaut et de Marguerite Ire de Flandre. Il succéda à son frère Baudouin Ier alors que l'empire venait d'essuyer une grave défaite et que Kalojan, panthéon hittite. Son nom complet, Déesse-soleil d'Arinna, vient de l'écriture de son nom en idéogrammes cunéiformes hittites, composée avec le symbole du soleil, suivi de celui de la ville d'Arinna, puis du symbole de la déesse. La ville d'Arinna, le lieu de culte principal de cette déesse, n'a pas été retrouvée, mais elle se situe sans doute au coeur d

Gniezno
Gniezno est une ville de 70 029 habitants (2002) située dans le centre-ouest de la Pologne, à une cinquantaine de km au nord-est de Poznań. Chef-lieu d’un comté (powiat), elle fait partie de la Voïvodie de Grande-Pologne.

La légende de Lech, Czech et Rus

D’après la légende, trois frères (Lech, Czech et Rus), cherchant un endroit pour s’établir, ont pé

Landry de Nevers
Landry de Nevers, né en 970, mort en 1028, comte de Nevers (989-1028), fils de Bodon de Monceaux Il épouse Mathilde de Bourgogne, fille d'Otte-Guillaume, comte de Bourgogne, et eut :
- Renaud Ier

Renaud Ier de Nevers
Renaud Ier de Nevers, né en 1000, mort en 1040, comte de Nevers et d'Auxerre (1028-1040), fils de Landry, comte de Nevers, et de Mathilde de Bourgogne Il épouse en 1028 Read More...

Final Fight
ja:ファイナルファイト Catégorie:Série de jeu vidéo Final Fight (Fainaru Faito au Japon) est une des série de beat them all les plus connues. Réalisé par Capcom, le premier épisode est sorti en

Séparation des privilèges
Catégorie:Sécurité informatique En informatique, la séparation des privilèges est basée sur le principe que chaque fonctionnalité lors de son exécution ne possède que les privilèges nécessaires et n’a accès qu’aux éléments nécessaires à son exécution.

Voir aussi

- Élévation des privilèges
-

Guillaume Ier de Nevers
Guillaume Ier de Nevers, né en 1029, mort en 1083, comte de Nevers, d'Auxerre et de Tonnerre (1040-1083), fils de Renaud Ier, comte de Nevers, et d'Adélaïde de France, comtesse d'Auxerre. Il épouse Erme